Historien om Møllers

Peter Möller deltar i kommisjon sammen med prof. A Holst og Chr Boeck som utarbeidet den første norske Farmakope.

Peter Möller blir ene-eier av Lilleborg-anleggene. Dette danner en økonomisk basis for tran-prosjektet hans. Hans nye metode for dampsmelting av medisintran blir kjent på denne tiden: «Først efter at man i flere Aar havde anvendt den (tranen) som Lægemiddel, og jeg havde hørt evindelige Klager over dens ubehagelige Lugt og Smag, der gjorde det næsten umulig at nyde den, begynte jeg atter at tænke paa om muligt at realisere mine Ideer (..). Jeg skulde maaske ikke ennu til i dag have bragt denne virksomhed i Gang, hvis der ei fra England var bleven indført og benyttet Newfoundlands Tran til saa enorme Priser, at det vakte min Utilfredshet».

Peter Möller gjør sin metode kjent for trantilvirkere langs kysten. Han innreder trankokerier med nytt utstyr i Lofoten, Ålesund og Kristiansund. Anlegget i Giske utenfor Ålesund blir viktigst for utprøving av metoden.

På nyåret kommer produksjonen ved de tre forsøksanleggene i gang, og det produseres 20 tønner tran det første året. Pga dårlig salg, blir de neste årene brukt til å innarbeide produktet hos konsumentene, og samtidig få flere produsenter til å gå over til den nye metoden. Det var vanskelig å nå frem med budskapet sitt, fordi holdningen om at «God medisin må smake vondt» var så godt innarbeidet, og den nye medisintranen skilte seg således mye fra den gamle. Peter Möller argumenterte for tranens fortrinn både fra et vitenskapelig ståsted og ut fra overbevisning. Han viste til laboratorieanalyser som hadde påvist jod, fosfor og ulike fettsyrer i tranen. Han hadde også sammenlignet tran med andre matoljer og funnet at tranen hadde spesielle egenskaper. Det fantes teorier som ut fra laboratoriearbeidets identifisering av bestanddelene opphøyet enkelte av disse som den helbredende faktor som kunne trekkes ut og lages til medisin, men Möller sverget til helheten, tranen som rent og naturlig fett hvor sammensetningen av de kjente og ukjente stoffene var det som telte. Han kalte sine teorier om tranen for «anskuelse» og «overbevisning». Han var klar på at tranens velgjørende komponenter forble et mysterium. Praktisk bruk av tran som medisin hadde imidlertid gitt ham nok beviser for dens fortrinn. På denne tiden etableres firmaet Peter Möller.

Frantz Peckel Möller overtar Svaneapoteket. Han har nå tatt farmasøytisk eksamen, samt studert kjemi ved universitetet i fire år, og tatt doktorgrad etter to års studier i Heidelberg. 1860-tallet Möller deltar på industriutstilling for første gang. Siden deltok de på en rekke utstillinger og ble tildelt gull på alle utstillingene.

Peter Möller dør. Det er nå 70 trandamperier som anvender hans dampsmeltemetode, og det produseres over 5000 tønner pr år. Økt krav til kvalitet på leveren fører til økt pris, og dermed får fiskere og produsenter økt lønnsomhet.

Severin A Heyerdal, Möllers svigersønn, overtar ledelsen av firmaet etter Peters død. Han, hans sønn kjemikeren PM Heyerdal og Frantz P Möller fortsatt arbeidet med å forbedre tranens kvalitet. Målet var å få den like ren og uforandret som den finnes i leveren. Kvalitetsmålsettingen var, som gamle Möller hadde pekt på, at tranen som la seg oppå vannet når man koker fersk fisk og lever «er fuldkommen reensmagende som den fineste Florentinerolie». De fokuserte først på førstegansbehandlingen, deretter ble etterbehandlingen fokusert på. Det lyktes dem å fremstille hydroxylfri tran ved å beskytte prosessen under et «teppe» av kusslyre eller annen gass. Overføring til industriell praksis ble konstruert på papiret og patentert, men i praksis var metoden for kostbar. På denne tiden har Möller allerede også startet salg av produktet sitt i USA. I 1870 blir WH Schieffelin & co («The oldest drughouse in America») eneagent for Peter Möller i USA.

Frantz Peckel Möller overtar ledelsen av firmaet Peter Möller. Han så det som sin oppgave å videreføre arbeidet med tranen, og gjennom kombinasjonen solid vitenskapelig utdannelse og en eminent sans for det store merkantile mulighet, brakte han Möller’s tran frem til en toppstilling på verdensmarkedet.

Frantz Peckel Möllers vitenskapelige livsverk «Cod liver oil and Chemistry» utgitt i London. Verket er på engelsk og teller 600 sider!

Frantz Peckel Möller dør i København

Möller-arvingene selger firmaet til familien Møystad. Peter Möller A/S dannes 26. mars. Per Møystad fra Elverum leder firmaet til sin død i 1929

1.verdenskrig fører til at Möller’s flasketran blir utestengt fra eksportmarkedene, men til gjengjeld blir det et stort innenlandssalg.

Fred T. Møystad overtar som disponent i firmaet, og overtar senere som adm. dir. Datterselskapet Møystad Möller & co etableres for bulk-eksport, og Medicintraneksportørenes Landsforening stiftes i Bergen i 1925.

Fred T. Møystad kjøper tranfirmaet Heinr Meyer og samler produksjonen i firmaets nye lokaler i Stensgaten 40. De grønne flaskene blir innført i denne sammenheng. Medisintraneksport holder seg nesten konstant, mens total norsk traneksport øker.

Stensgaten 40 brenner, men det blir ikke tillatt å gjenreise fabrikken.

Fabrikken på Løren gårds grunn blir bygget. Fabrikken ligger på samme sted i dag. Nå blir også Peter Möllers Farmasøytiske Laboratorium A/S etablert for å skille ut den vitenskapelige virksomheten. Det blir investert i nye anlegg for raffinering av veterinærtran, tapping av medisintran og økt produksjon av industriell tran.

Utbruddet av 2. verdenskrig medfører at eksporten synker kraftig, men tranens betydning som tilskudd i kostholdet får økt fokus. Innenlandssalget øker sterkt.

I etterkrigstiden opprettholder medisintranen sin høye status som viktig kosttilskudd i «gjenreisingen» av landet. Tran ble et «nødhjelpsprodukt» i herjede områder der forsyningssituasjonen var vanskelig. I Norge ble tranen opprettholdt som en del av skolebespisningen som var blitt innført mange steder i landet på 30-tallet (Oslofrokosten, Sigdalsfrokosten osv). I samme periode øker konkurransen fra andre land som USA, England og Island og Norge er ikke lenger dominerende på markedet. 1970-tallet Danskene Bang og Dyerberg «oppdager» omega-3 fettsyrene gjennom sine studier på kosthold blant inuitter i Danmark og på Grønland.

Möller’s Tran i kapselform lanseres og smaksatt tran lanseres.

Möller’s Omega-3 tran lanseres.

Peter Möller A/S fusjonerer med Orkla Borregaard A/S (nå ORKLA)

Etablering av Fagavdeling for informasjon til helsepersonell.

Möller’s Dobbel Omega-3 lanseres.

Möller’s Godt For Hjertet og Möller’s Total lanseres.

Möller’s Blåbærekstrakt lanseres.

Peter Möller fusjonerer med CollettPharma. Det nye selskapet heter MöllerCollett.

Möller’s VAK-R lanseres.

Fusjon mellom MöllerCollet og DanskDroge. Det nye selskapet heter Axellus.

Möller’s Omega-3 Høykonsentrert og Möller’s Tyggekapsler lanseres.

Möller’s Godt For Kolesterolet og Möller’s Ekstra lanseres.

Möller’s Omega-3 Anti-refluks lanseres.